Olaf M. Holwech
Som så mange andre av våre kunstnere fant også Olaf M. Holwech veien til Drøbak. I år er det 100 år siden han ble født. (dette er først publisert i Pensjonist-nytt nr 1 1996) Hans datter Aagot Ruhmohr har bidratt med stoff til denne artikkelen.
Olaf M. Holwech var fra Fredrikstad. Han kom til Drøbak i 1927 og bodde her (i Strandveien 1 i krysset mot Jørnsebakken) til han døde i 1973. I de nærmere halvt hundre år han fikk virke her, satte han sterke og varige spor etter seg. I all sin beskjedenhet lå det styrke og besluttsomhet bak.
Han studerte til arkitekt i Stockholm, men det var malerkunsten som lå hans hjerte nærmest. Snart gikk veien til museene i Firenze, Paris og London, hvor han studerte alle de store malerne. Han arbeidet målbevisst med å utvikle seg som maler og grafiker. Selvkritisk som han var, arbeidet han enormt, malte hver dag, forkastet og startet på nytt, strevet hardt for å komme videre, gikk aldri på akkord med seg selv når det gjaldt ekthet og kvalitet. På tross av sin beskjedenhet ble han en markert personlighet her i Drøbak. Varm medmenneskelighet, fasthet og styrke preget ham. Under krigen gjorde han en kjempeinnsats ved oppbyggingen av hjemmestyrkene (Milorg) i distriktet, og store oppgaver ble lagt på ham skuldrer som sjef for Drøbakstroppen. Men det var det bare noen få utvalgte som visste den gang. Ingen kunne drømme om at den beskjedene kunstmaler, så lite militær, ja nærmest som en pasifist å regne, påtok seg de største militære oppgaver. Med en miniatyrkikkert i sitt malerskrin og skisseboken for hånden registrerte rapporterte han gjennom hemmelige kanaler tyske troppe- laste- og krigsskip ut og inn av fjorden.
Det var en stor overraskelse for mange når han 8. mai 1945 sto offentlig frem. Med stoisk ro og konsentrert planlegging hadde han fått bygget opp en pålitelig styrke, sørget for utdannelse, delvis i sin hytte ved Kjepperstad, og motivert sine karer for de oppgaver som troppen hadde fått. Så gikk da også overtakelsen av Oscarsborg etter oppskriften – uten komplikasjoner. Han ble beæret med diplom og takk undertegnet av selveste Dwight D. Eisenhower.
Da Freden var et Faktum, kunne han puste lettet ut, men han var meget sliten. Nervepresset hadde tatt på. Det varte en tid innen skisseblokken og paletten kom frem. Og det tok flere år innen han var seg selv igjen.
Han fikk bygget en ekte Hvaler vad-båt: “Prøven”. Sterk og enkel
med en liten overbygning forut, utstyrt med mast og støtteseil. Ombord var han Olaves Fraktemann -skipperen – som fór kysten rundt – i brott og brenning – ved havblikk og i månelyse netter. I all slags vær. l den velbrukte vindjakken, og med losluen trukket godt med over ørene, fast i blikket, i stampesjø vestover og nordover langs kysten. På vei mot havet, til Utsira for å finne en glove, slik vi ser den på Pensjonistnytts omslagsbilde – en blå åpning mot horisonten der fremme.
Vi minnes ham der han med brillene skjøvet ut på nesen – med hodet på skakke – tar motivet i øyesyn for å hjernefeste linjer og farvenes spill. Holwech var en av støttespillerne i Drøbak Kunstforening, alltid til tjeneste.
Det henger mange av hans bilder i hjem i Drøbak, og av og til blir vist på maleriutstillinger til stor glede for oss alle. BM
I Pensjonistnytt nr 1/1996 side 4-5 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.