Lindtruppen i gamle dager

Av Bernhard Magnussen

I forbindelse med Mc Andrews dikt kan det være på sin plass å nevne bebyggelsen på det tidspunkt han kunngjorde diktet i Akershus Amtstidende.

Opprinnelig het bakken Østregade, med Nannestad Hotel nederst og noen hus på venstre side frem til den bratte svingen med kolonialbutikken (populært kalt Fardahlsvingen).

Da Fylket og Drøbak på midten av 1800 tallet ønsket en mindre bratt vei enn Nebbenesbakken (idag Seimbakken) som hovedvei inn og ut av byen, ble det tegnet en trasé med slake svinger og med mindre stigning. Fra Dyrløkke ble veien ført over Ullerudsletta langs Ulleruddammens østside og videre langs Ullerudbekken (Raskebekken) ned til Lensmannssvingen. Der ble bekken – som den gang dannet en liten foss ned til den dalen som i dager blitt bebygget med blokkene ved Lensmannssvingen, lagt i kulvertrør og dalen på det punkt veien skulle gå, fylt opp til dagens høyde.

Nedenfor fyllingen anla man en dam, som fikk navnet Holmedammen, etter navnet på en Holm, som hadde en eiendom like inntil det som ble dam. Dette veianlegget sto ferdig i 1880, og ble en betydelig forbedring av inn- og utkjøringen for Drøbak. Det som opprinnelig het Østregade – altså fra Holmedammen og ned til Bankhjørnet, ble kalt for Lindtruppen. Dessverre vet jeg ikke hvem Lindtrup var. Kanskje er det noen av leserne av denne artikkel som kjenner til navnets opprinnelse?

På Lindtruppbakkens nordøst side, regnet fra der hvor Buggen kommer ned, lå Baker Børresens bakeri og butikk i 1.etasje, med en café (Iriskafeen) i 2. etasje. Deretter O.B. Hansens trykkeri og forretning i 1.etasje, med privatboligen i 2. etasje. Her holdt også Akershus Amtstidende til i mange år. Så fulgte Garverigården med spiret og selve garveri bygningen i 3 etasjer bakenfor. Deretter fulgte et bolighus, så Avholdslokalet og deretter en stor kolonialforretning.

Mer stoff fra dette området av vår lille by kan finnes i: “http://verneforeningen.no/historie/litt-fra-lindtruppen-i-gamle-dager/” og i:”http://verneforeningen.no/historie/skanckegarden/“.

****
Det gamle palé…

Lindtruppbakken ca. år 1900.
Lindtruppbakken ca. år 1900.

Av Mc Andrew

Du kneiste med nakken
der oppe i bakken,
Du var katedralen
og hevet deg, stolt i mot sky`n
ved inngangsportalen
og ønsket velkommen til by`n.

Så karakteristisk,
fornem og stilistisk,
et hyggelig bybildetrekk!
Med spiret og tårnet
fra dager så forne,
men nå er du borte og vekk…

Det luktet nok stramt a`
den sverte i «Amta»,
din nærmeste nabo og venn.

Lindtruppen i 30 årene- og nå.
Lindtruppen i 30 årene- og nå.

Men tross posisjonen
og Bensinstasjonen…
så blomstret og levet du enn.

Man rev deg for tidlig,
du var jo så stilig.
si`r folket som så deg forsvant.
Og plankene dine
var friske og fine,
du var da et bygg så kurant!

Fra år som er svunnet
en bordbit ble funnet
på loftet blant tekking og stry:
Jeg – snekker av faget –
har lagd dette taket, –
O. Arnesen, Fredrikstad by…

På arbeid som dette
man trygt kunne sette
sin håndverkstitel og navn!
Vi hilser de gutta
de ga oss valuta.
I dag er de ofte et savn…

Som tilvekst til staden,
så fjong i fasaden,
du bygdes i år nittini…
da hest var på moten,
og folk gikk på foten.
De dager er glemt og forbi…

Ja, Garverigården
med hele komforten
er borte, og snart vil vi se
at «Krystallpalasset»
blir kastet på lasset
og går samme veien, det med…

En småby-sanering
og storbyplanering
ga grunnen til avskjedens stund.
Vi blir så moderne,
og bo vil vi gjerne
i by`n ved vårt deilige sund.

Det bygges så flittig
i Lindtruppen City,
så tett ved den travle chaussé.
Snart høyreiste blokker
og boliger lokker,
og glemt er det gamle palé…

 

Berhard MagnussenI Pensjonistnytt nr 4/2007 side 24 – 25 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.