Torkil BadenTekst og foto (unntatt angitte bilder):
Torkil Baden 2013

Hvem var Torkil?

Det er en velvillig tilfeldighet at undertegnede deler navn med Ur-Torkil. To hundre år skiller oss, og intet blod forener oss. Men jeg er litt stolt over at jeg fant meg selv boende i en gammel Torkilstue, og det ga lyst til å grave i en lite opplyst fortid.

Den opprinnelige Torkilsbyen omfattet dette området, sør for Strandveien/Wilhelmsbakken opp til Vestbyveien. Skramstad til høyre lå utenfor. (Foto: H. H. Gaare)
Den opprinnelige Torkilsbyen omfattet dette området, sør for Strandveien/Wilhelmsbakken opp til Vestbyveien. Skramstad til høyre lå utenfor. (Foto: H. H. Gaare)

Torkilsbyen var lenge slummen, et fattigstrøk, rett utenfor grensen til Drøbak. Inne i byen var det høyere standard og dyrere å bo med høyere skatter. «For ubemidlede var det fristende å slå seg ned her på utsiden av bygrensen», står det i Frogn Bygdebokverk. «Torkildsbyen bestaar av 14 smaa Huse der ligger spredt paa et Areal af ca 40-50 Maal uden fjerneste Tanke om Regulering. Torkildsbyens Huse eies af mindre formuende Sømænd, der ere fraværende fra sit Hjem den største Del af Aaret og deres økonomiske Forfatning er saadan, at en noksaa liten Udgift vil falde dem besværlig»(1874).

Torkilsbyen var «stedet ingen ville ha» oppsummerer Christian Hintze Holm i bygdebokverket. Men senere fikk pipen en annen lyd: «denne lille «bydelen» forøvrig var full av kunstnere og badegjester, med høye trær og sommerkvelder med lukt av sjasmin og fiol». Det skrev en av Drøbaks historiefortellere Rakel Pavels Smith i Amta i 1995.

Hvor ligger Torkilsbyen i dag? Mange sier at den begynner ved «Kjellgren» i Vestbyveien 42 og går sørover. Torkildsbyen & Ullerud Vel omfatter veiene langt forbi Torkilstranda, nesten helt til Skiphelle, og det samme gjør den kommunale grunnkrets Torkilsbyen.

Bruken av d og h er ganske vaklende, både Thorkild, Torkild og Torkil praktiseres om hverandre. På kartet er det nå innført Torkilsbyen og Torkilstranda. Den populære brettseilerstranden heter på folkemunne bare Torkild.

Etternavnene skifter også. Noen ganger tok barna etternavn etter faren (Samuel Thorkildsens barn het Samuelsdatter og Samuelsen), og andre ganger brukes Thorkildsen eller Torkildsen.

Kart Tbyen 1891
(Trykk på bildet for å se større versjon)

Det eldste kartet over området er «Kart over Thorkildsbyen i Dröbak og Fron, optaget i Mai 1891 af Kaptein Schiötz», her et utsnitt. Bygrensen i rødt går fra Sprostranda opp til Johanne Dybwads vei og så nordover til den møter Vestbyveien.

Nr. 25 Torkildsheim, Wilhelmsbakken 8 = Torkilstue nr.1

Nr. 24 Løvlien, Wilhelmsbakken 4 = Torkilstue nr. 2

Nr. 29 Fjeldhaug, Wilhelmsbakken 10= Torkilstue nr. 3

Nr. 15 Skogly,Vestbyveien 41= Torkilstue nr. 4

Nr. 26 Kroken, Johanne Dybwads vei 5 = Torkilstue nr.5

 

Torchel fra Ås og den første Torkilstua

I folketellingen 1. februar 1801 finner vi Torchel Hansen, «tienestefolk», 22 år gammel, altså født i 1778. Han bodde i Ås sogn og var en av fire gårdsgutter på en gård ved Årungen, Syverud, som senere ble prestegård i Ås.

Begynnelsen til bebyggelsen Torkilsbyen, – eller Torchelsbyen – er at Torchel Hansen tropper opp hos godseier og skipskaptein Ulrik Angell på Nordre Sogsti gård og kjøper et gammelt hus i 1827 (Bygdebok for Frogn).

Da var Torchel 49 år gammel og far til fire sønner. Vi vet ikke hvorfor han søkte til akkurat dette området. Det kan hende at han kom fra Drøbak, selv om han hadde jobbet som gårdsgutt i Ås i sin ungdom.

Torchel var ikke den første som ville ha seg en egen plass utenfor bygrensen. Det finnes en rekke festekontrakter for leie av areal på gårdsnummer 71 bruksnummer 1 Sogsti gård. I folketellingene kalles området Sogstigrund, og det gikk helt ned til fjorden.

 

Torkils første hus

Uthuset i Wilhelmsbakken 8 med dagens eiere Randi og Thrond Roxrud. Dette huset kjøpte Torchel Hansen i 1827 og bodde der mens han bygget nytt hovedhus ved siden av. Rommet til høyre har pipe og har vært boligdelen. Ytterst til venstre en bod med Thomas Torkildsens signatur.

Hvor kjøpte Torchel i 1827? Det må ha vært uthuset i Wilhelmsbakken 8, Torkildsheim, kart nr. 25. Her bodde Torchel med kone og fire sønner mens han bygde det nye Torkildsheim ved siden av. I bildearkivet på Verneforeningens nettsider beskrives uthuset slik: «uthus/sidebygning/liten låve, som antagelig har hatt stall.»

Torchels nye hus fra slutten av 1820-årene er fint restaurert av nåværende eiere Randi og Thrond Roxrud, og de fikk Verneforeningens verneplakett i 2006.

Thrond Roxrud mener at betegnelsen Torkildsheim tilsier at dette var det første huset som Torchel og hans etterkommere bygget.

I en registrering fra 1989 (SEFRAK = Registrering av faste kulturminner i Norge) er det bemerket at huset antakelig først hadde bare en etasje: «2.etasje bygd til? Virker slik på konstruksjonen inni i 2etg. –svalgang bygd inn.»

Marit J Hansen foran tippoldefar Torchels hus 21mars12

 

 

 

 

 

 

Torchel Hansens tippoldebarn Marit Johanne Hansen (født 1925) foran den første Torkilstua. Foto 2012.

Under en lem går trappen ned til en lav kjeller. En luftekanal går gjennom en metertykk grunnmur. Kjelleren her likner på kjelleren i sønnen Johannes Torkildsens hus på stranden (Torkilstue nr.5 Kroken).

På kartet fra 1891 er det skibstømmermand Thorkildsen som bor på eiendommen. Det kan være sønnen, Andreas, som da var 68 år gammel, eller dennes snekrende sønn Thomas, 44 år.

I en bod i det røde uthuset står det skrevet med blyant: «Thomas Thorkildsen. Dette er skrevet (den?) 18/8 1895». Han har antakelig gjort utbedringer på det huset bestefar kjøpte i 1827, familiens første bolig.

 

Thomas T innskrift
I en bod (do?)i det røde uthuset har Thomas Thorkildsen skrevet navnet sitt og datoen 18/8 1895.

 

Løvlien Wilhelmsbakken 4
Løvlien i Wilhelmsbakken 4, Torkilstue nr.2

 

Torkilstue nr.2 Løvlien

Bygdebok for Frognforteller at to år etter sitt første eiendomskjøp, i 1829, leide Torkild (litt modernisert fra Torchel) Hansen jordstykket rundt det huset han kjøpte i 1827. Der ble Torkilstue nr. 2 reist.

I en kunngjøring i Amta i 2005 ble disse årstallene bekreftet. Sorenskriveren hadde hatt ryddesjau, og det resulterte i en kunngjøring om sletting av gamle festekontrakter, bl.a. en festekontrakt om leie av areal tinglyst 15. juli 1829 til Torild Hansen, sannsynligvis skrivefeil for Torkild Hansen.

Arealet må være bakken nedover til dagens Løvlien i Wilhelmsbakken 4, kart nr. 24, barndomshjemmet til Rakel Pavels Smith. (Hennes far tolloppsynsmann Einar Wilhelmsen har gitt navn til Wilhelmsbakken, visstnok under protest fra en nabo med samme navn….)

Løvliensgrunnseddel er datert nettopp 15. juli 1829.

 

Torchels førtiårskrise – eventyr i Kroer

Ur-Torchel (født 1778) hadde antakelig 4 sønner: Hans født 1799, Samuel født 1814, Johannes født 1818), og Andreas født 1823.

Torchel Hansens tippoldebarn Marit Johanne Hansen (oldebarn av Samuel) er født i 1925 og bor i Drøbak. Hun forteller at Torchels hustru kom fra Selfors bruk i Spydeberg og ble sagt «å ha giftet seg under sin stand».

Det er et lite mysterium at den yngste, attpåklatten Andreas, skipstømmermann og huseier, er født i Kroer. Hadde gamle Torchel et eventyr i Kroer da han var midt i førtiårskrisen? Selv om moren til Andreas skal ha bodd i Kroer, bosatte Andreas seg sammen med (halv-?) brødrene sine i Torkilsbyen. Han rykket sannsynligvis inn i selveste faderhuset Torkildsheim.

Marit Hansen forteller at familien hadde slektninger i Kroer, og disse slet økonomisk.

Torkildstua
Øverst på Skramstad troner Fjeldhaug, nå kalt Torkildstua, – Torkilstue nr. 3

Torkilstue nr. 3 Fjeldhaug, Wilhelmsbakken 10

I sorenskriverens kunngjøring i 2005 står det om en festekontrakt på leie av areal tinglyst 1. november 1835 til Hans Torkildsen. Torkilds eldste sønn Hans hadde begynt å snekre for seg selv. Dette må være det hvite huset litt tilbaketrukket øverst i Wilhelmsbakken med husnummer 10, kart nr. 29. Det troner øverst på ferieeiendommen til rederiet Wilhelmsens idrettslag. Eiendommen kalles i dag Skramstad etter en senere eier (maleren Ludvig Skramstad 1855-1912). Huset ble opprinnelig kalt Fjeldhaug og nå Torkildstua.

I 1871 ble Fjeldhaug overtatt av nevøen til han som bygget det. Jørgen Andreassen Thorkildsen var sønn til Andreas, yngste sønn av Torchel. Jørgen (født 1844) var gift med Maren (født 1842). Han begynte som matros og avanserte til skipsfører. Sjømannsfamilien bodde påFjeldhaug, og to av sønnene fulgte i farens fotspor og dro til sjøs. Da var dampbåtenes tid kommet, og begge arbeidet i maskinrommet. Alfred (født 1873) var i følge en folketelling maskinist i dampbaaden Maskott i Englandsfart.

Mange av Torchels etterkommere var knyttet til sjøfart som skipstømmermenn, matroser og i maskinen da dampbåten kom. Gjennom 1800-tallet var Drøbak en viktig utskipningshavn for trelast fra Norge til utlandet. På begynnelsen av 1800-tallet hadde byen 25 seilskip og i 1855 60 skip. Det store iseventyret med iseksport fra Drøbak ut i verden begynte omkring 1850 og varte helt til århundreskiftet. Mange unge gutter fra Drøbak og Frogn tok tjeneste i Parrs rederi.

I 1957 ble Fjeldhaug solgt til Wilhelmsens rederi og tillagt Skramstad-eiendommen. Marit Hansen forteller at onkel Alfred (Jørgens sønn?) var en av de siste eierne.

 

Et lite mysterium

Bygdebok for Frogn sier merkelig nok at i 1835 fikk Hans Torkildsen, sønn av Torkild, grunnseddel på det som hans far hadde leid, altså øverst i bakken. Det er litt pussig at det skulle utstedes en ny grunnseddel på den samme tomten, seks år etter. Dette gjelder kanskje en ny eiendom eller en utvidelse av den gamle.

Det har vært forskjellig informasjon om denne eiendommen. I Verneforeningens bok «Drøbak 100 år i bilder» står det at Samuel Torkildsen bygde den til sin sønn Alfred. Han var født i 1855, og det rimer dårlig med festekontrakten til Hans fra 1835.

Dette er antakelig en sammenblanding med en yngre Alfred, sønn av Jørgen Andreassen Thorkildsen. Det finnes en festekontrakt for Jørgen Andreassen tinglyst 16. januar 1871, leie av areal. Det var kanskje i forbindelse med at han overtok Fjeldhaug etter onkel Hans.

Samuels hus Vestbyv 41
Skogly, Samuel Thorkildsens hus i Vestbyveien 41, senere overtatt av hans svigerdatter som ble tidlig enke.

 

Torkilstue nr. 4, Skogly, Samuels hus, – og styrmannsenkens.

Av Torchels fire sønner er Samuel hittil blitt fremstilt som den driftigste byggmester av dem alle, og det står i eldre bøker at han skal ha bygd ett hus til hver av sine syv sønner. Det er vanskelig å finne frem til flere enn tre av dem. Folketellingen 1865 gir følgende familie til skipstømmermannen Samuel Thorkildsen (født 1815): kone Marie (født 1819), datter Cisilie (sypike, født 1848), Arnt (født 1852), Alfred (født 1856), og Hans (født 1859). Senere kom Mathilde Jørgine.

Marit Hansen forteller at oldefar Samuel var haugianer. Det kan si litt om nøysomhet og arbeidsinnsats. Fru Marie var dyktig til å brodere. Marit Hansen forteller at Vestbyveien 41, kart nr.15,(i dag Ødegaard) ble bygd av Samuel Thorkildsen, og der bodde den tallrike familien.

Det første barnet kom i 1848. Anstendigheten tilsa antakelig at de giftet seg og bygde hus året før, 1847 (samtidig med brorens hus på stranden, se nedenfor. Nærmere detaljer om eiendommen Skogly har vært vanskelig å få frem).

Kartet fra 1891 forteller at i Samuels hus bodde styrmand Thorkildsens Enke. Det må ha vært en svært ung enke, kanskje etter Samuels sjøfarende sønn Hans, født i 1859. Hvis hans kone var styrmannsenke i 1891, døde mannen tidlig i trettiårene, og den etterlatte var sannsynligvis like gammel.

Havet ga, og havet tok…………..

Brann

Det mangler full oversikt over hvilke hus Samuel bygde. En brann i et sommerhus i Vestbyveien 51 i 1956 ødela fotoalbumer og mange gamle papirer.

Sommerhuset tilhørte Samuels datter Mathilde Jørgine, Marit Hansens farmor. Mathilde var gift med Hans Th. Hansen, Kina-Hansen, og fikk tolv barn i huset i Vestbyveien 36. Etter hans død flyttet hun til Oslo og fikk seg sommerhus i Torkilsbyen.

 

Kroken 1889
Matros Johannes Torkildsen bygde Torkilstue nr.5, senere kalt Kroken. Til høyre naboen, Ludvig Skramstads italienske svigerfar Guidotti. Foto fra 1889. (Ukjent fotograf)

Torkilstue nr. 5 Kroken

Den fjerde sønnen til Torchel var Johannes, som fikk overdratt en strandflekk av en tomt i 1847, i dag Johanne Dybwads vei 5, kart nr.26. Stua ble plassert lengst mot sørlige grense, og uthus og utedo ble lagt helt i grense mot Spro i nord.

Johannes var 29 år gammel og matros. Hvorfor valgte han en så ugjestmild plass? Dette var antakelig den siste ledige strandtomten under Sogsti gård, sør for Spro (Tandberg-Olsen/Tanderø) og Lopphullet ved Sprostranda.

Ville han bo på stranden for å se sjøen når han var hjemme og slik at hans kone Anne Marie kunne vinke når han seilte forbi?

Ivar Harald Torkildsen (født 1932) er barnebarn av Johannes Torkildsen og forteller (2013) at tomten var en gave siden det var familiære forbindelser til Sogsti gård, dvs. til overtoldbetjent Kahrs.

Ved folketellingen i 1865 er det registrert at sønnen Martin er 17 år gammel. Han ble født i 1848, året etter at Anne Marie og Johannes giftet seg og bygde hus. Martin (Johannesen) gikk i farens fotspor og ble sjømann. Så kom barna Hans (1855) og Amalia (1863).

Ivar Harald Torkildsen oppgir ytterligere fem barn av Anne Marie og Johannes: Tale, Karoline, Wilhelmina (utvandret til USA), Karl og Hans Jørgen.

Hans Jørgen var født 1882 og er far til Ivar Harald Torkildsen. Han forteller at bestefar Johannes Torkildsen druknet som matros på et fiskeforskningsfartøy på tokt på Vestlandet. Det må ha vært like etter at han ble far 64 år gammel. Enken solgte i 1883 etter å ha bodd på stranden i 36 år. Yngstemann Hans Jørgen ble satt bort til «Mor Seim» i Seimbakken, antakelig fordi mor døde snart etter flyttingen, forteller I. H. Torkildsen.

Huset var laftet og panelt i en etasje med en stue og et kjøkken med ildsted, i alt ca. 20-25m2. Livet gikk sin gang i stuen på ca. 18 m2 for familien med mor og far og i alt 8 barn. Det er 26 år mellom eldste og yngste barn, og de eldste forlot matroshuset på stranden tidlig.

Der bodde de dag og natt, spiste og sov og levde sine liv. Når pappa Johannes var hjemme, fortalte han om livet til sjøs, kanskje med trelast til Amsterdam og isblokker til England.

I 1903 ble det reist en imponerende mur med steinblokker fra stranden opp til tomten. Men i de første årene lå den lille stua ubeskyttet rett mot sjøen (nytt hus reist 2003).

En senere eier, Horn, kalte eiendommen Kroken (etter at husfruen kom fra gården Kroken i Skjee i Stokke, Vestfold).

Huset hadde da flere ganger skiftet eiere: i 1883 til sjømann Wilhelm Tjøstelsen og 1890/91 til teatersjef ved Christiania Theater Hans Fredrik Schrøder. Da hadde eiendommen brygge og badehus og ble brukt som feriested. I 1903 solgte teatersjefens enke til den nåværende eierfamilien Horn-Baden.

Hele Torkilsbyen var festet under Sogsti gård. I en gulnet festekontrakt står at beboeren skal betale «hvert Aars 1ste første- November 2-er to Speciedaler og 2 er to Arbeidsdage, udført af en voxen Mand eller 3 er tre – Arbeidsdager udført af et voxent Fruentimmer uten Kost og betaling. Erklæringen avsluttes med Vedtaget Johannes Thorkildsen med iholden pen.»Matrosen kunne altså ikke skrive.

Mine forfedre skulle møte opp på Sogsti gård og ta et tak 2 eller 3 dager hvert år. De pliktene har jeg heldigvis klart å komme meg ut av.

 

Bølger mot Kroken
Sjøen kan stå rett mot Kroken. Foto 2011

 

 

 

 

 

Bygningshistorien

En oversikt over den første husbyggingen til Torchel og hans fire sønner kan se slik ut:

Torchel: Torkildsheim 1827 og Løvlien 1829

Hans: Fjeldhaug 1835  Samuel Skogly ca. 1847   Johannes: Kroken 1847     Andreas (født 1823)

Andreas’ sønn Thomas utbedret uthuset på Torkildsheim, og broren Jørgen bodde på Fjeldhaug.

 

Strandveien 18 Heger
Strandveien 18 er kanskje utbygd av en Torkildsen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ekstranummer i Strandveien

Marit Hansen forteller at Strandveien 18 (nå Heger) kalles Torkilstue, men det dreier seg antakelig heller om en utbygging av et eldre hus.

Alle de opprinnelige Torkilstuene ligger utenfor bygrensen mens Strandveien 18 ligger innenfor. I bildearkivet til Verneforeningen Gamle Drøbak dateres det til antakelig 1780-1820. Og det beskrives «rom for diverse husdyr».

For mange Torkilstuer

Flere eiendommer har yndet å kalle seg Torkilstuer. En av dem er det røde huset Strandveien 31, inngang fra Johanne Dybwads vei med portskiltet Torkildstua. Verneforeningen utga i 1991 «Drøbak 100 år i bilder».   Der står det ganske enkelt at dette er Torkildstua. Samtidig fortelles det at advokat Torkildsen eide huset i 1930-årene.

Familienavnet er nok forklaringen på betegnelsen siden både tidligere eier Evensen og Rakel Pavels Smith forteller at Henrik Nilsen bygde huset i 1837. Det finnes en festekontrakt for Henrik Nilsen tinglyst i 1859.

Strandveien 31
Strandveien 31 pranger med Torkildstua- skilt, men det skal mer til….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Matroser og malere

De eldste Torkilstuene har bare i ett tilfelle vært kunstnerboliger. På Johannes Torkildses eiendom på stranden residerte teatersjef Schrøder om somrene i 1890-årene. Christiania Theater var inntil 1899 landets nasjonalteater.

Kartet fra 1891 forteller at Torkilsbyen ikke bare var slum selv om den ble beskrevet slik i 1874. Fattigstrøket fikk høyere prestisje i de følgende årene. Foruten teatersjefen bodde konsul Samuelsen i nåværende Vestbyveien 49 (Raanaas, det minste huset nærmest veien. Eiendommen med et nytt sveitserhus ble omkring 1900 kalt Marienheim etter byggmester Johansens elskerinne Marie. I dag kalles det Marihaugen.)

En annen notabilitet, skolebestyrer Keyser, hadde sommerresidens ved siden av teatersjefen. I 1895 ble dette Johanne og Vilhelm Dybwads hus.

Kartet bekrefter 1874-beskrivelsen av «14 smaa Huse»,men det gir bydelen en avgrensning, som senere er forlatt: «Thorkildsbyen i Dröbak og Fron, en Del af Gaarden Sogsti i Fron». Eiendommen Løkkedal i øst hørte ikke med den gang.

Drøbak ble et ettertraktet feriested for kunstnere etter at maleren Hans Gude «fik en Mængde gode Studier, dels i Drøbak selv, dels i Husvik og Jylte i 1875».

Gude fikk følge av mange, og atskillige bosatte seg i Torkilsbyen, men sjelden i Torkilstuene. Den første kunstner syd for bygrensen var Ludvig Skramstad. I 1887 festet han tomten Heggedal som delvis ligger under eiendommen Løkkedal og ikke Sogsti. Senere kalte nabo Vilhelm Dybwad dette for Torkildsbyen, så allerede omkring århundreskiftet begynte betegnelsen å strekke seg lenger sørover enn det opprinnelige Sogstigrund.

Skramstad av Krohg
Ludvig Skramstad tegnet av Christian Krohg

 

 

 

 

I Torkilsbyen fikk Schrøder, Skramstad og Dybwad følge av Oda Krohg, Bokken Lasson, Knut Hamsun, Olaf Gulbransson, Gunnar Heiberg og mange andre. Men det er en annen historie.

Kilder:

Christian Hintze Holm: Frogn Bygdebokverk bind 3, 1996, og 4, 2000

Eiendomsdokumenter og opplysninger fra Frogn kommune

Samtaler med de omtalte familiemedlemmer

Folketellinger i www.digitalarkivet.no

Haakon Falck Myckland: Bygdebok for Frogn, gårdshistorien. 1967

Kart over Thorkildsbyen i Dröbak og Fron, optaget i Mai 1891 af Kaptein Schiötz

Rakel Smith: Torkildsbyen slik den var. Akershus Amtstidende 6.1.1995

SEFRAK-registeret, Sekretariat for registrering av faste kulturminner. Riksantikvaren

Sverre Christophersen: Tekster på internettsidene til Verneforeningen, www.verneforeningen.no

Torkil Baden: Oda fra Skagen til Drøbak. Akershus Amtstidende 22.5.2009

Verneforeningen Gamle Drøbak: Drøbak -100 år i bilder. 1991

Verneforeningens bildearkiv

Ytre Follo Tingrett: Kunngjøring om sletting av heftelser. Akershus Amtstidende 6. april 2005

Øystein Øystå: Glade Drøbak. 1999

Denne fremstillingen av Torkilsbyens historie ble først publisert i Pensjonist-nytt nr. 2 og 3 2012 og deretter i Akershus Amtdstidende 1. 2. 2013. Ovenstående versjon er noe endret i forhold til de tidligere. Siden dette er det første forsøket på en sammenfatning av bydelens bygningshistorie, kan sikkert mye rettes og suppleres. Forfatteren tar gjerne i mot innspill.

Torkil Baden, Torkilsbyen april 2013 Epost: tobaden@hotmail.com