Bankhjørnet

Tekst: Bernhard Magnussen

Lenge hadde vi bare en bank i Drøbak. Til gjengjeld het den Follo Sparebank. I 1921 flyttet den fra Kirkegaten 10 (ved Bankløkka) til 1. etasje i den store vinkelgården som den like før hadde kjøpt, og som hadde to fasader – begge mot datidens Storgaten. Inngående trafikk til Drøbak stanget så og si i inngangsdøren. En bedre plassering kunne vel banken neppe få.
Bilde1Det store bygningskomplekset – hvis samlede lengde utgjør 60 meter, har en lang historie bak seg. Før banken kjøpte bygningen het den på folkemunne Ruudegården, oppkalt etter kjøpmann Hans P.A. Ruud som eide den fra 1887. Men gården er eldre enn det – den må være fra rundt 1800-tallet.

Som vi ser av det store bildet, var bygningen oppført i tre med to etasjer – forretningslokaler i 1. etasje og leiligheter i 2. etasje. Ialt kan vi der telle 24 vinduer.

Mot Torggaten, som den heter i dag, hadde Askautrud, Eges Bokhandel og urmaker Johansen sine forretninger. Så kom banken med inngangsdør på hjørnet med vinduene vendt mot Torggaten og Niels Carlsensgate. I Niels Carlsensgate – ved siden av banken – lå det eventyrlige Barnas Paradis, hvor man i de tider kunne kjøpe for 5 øre i «blanda drops»!bilde2

Storbrann i Drøbak

I 1891 – i kjøpmann Ruuds tid – ble bygningen herjet av brann. Men takket være gunstig forsikring kunne kjøpmann Ruud føre opp ny bygning på den gamle grunnmuren – også denne gang i tre.

Det gikk imidlertid ikke mer enn vel 10 år før en ny stor brann rammet bygningen og denne gang brant den helt ned til grunnen. Kjøpmann Ruud gikk likevel ufortrødent i gang igjen. Men denne gang lot han bygget oppføre i mur.

Bygningen fikk nå en 3. etasje, beregnet på utleieleiligheter. Stort sett har bygningen senere beholdt den stilen. Vinduene er imidlertid skiftet ut med mer moderne. Inngangspartiet til banken er utvidet og med et par større ombygningsarbeider er bygningen i dag attraktiv.

Hvem eide bygningen
gjennom årene ?

Vi vet ikke presist når den toetasjers bygningen ble reist, men vi har notater om at konsul, kjøpmann og skipsreder Johan Martin Burchard (1782-1865) kjøpte den i 1825. Burchard ble ladestedet Drøbaks første ordfører i 1837 – etter den nye formannskapsloven, inntil Drøbak fikk bystatus i 1842/43.
I 1842 solgte Burchard eiendommen til konsul og reder Jørgen Eitzen, mannen som blant annet etablerte Hamborgbrygga (Noroltomten i dag).
I 1871 solgte Eitzen bygningen til kjøpmann Johan Hammerstad som ga den navnet Hammerstad-gården. Det er fortsatt noen av de eldre i Drøbak som husker de navnet. Hammerstad gikk konkurs i 1887 og bygningen ble overtatt av kjøpmann Hans P.A. Ruud som senere ga den navnet Ruudegården, som mange av oss eldre pensjonister fortsatt kaller den. Som tidligere nevnt overtok Follo Sparebank bygningen i 1921 og eier den fortsatt – nå under navnet Gjensidige NOR Sparebank ASA. B.M.

 

 

Berhard Magnussen

I Pensjonistnytt nr 1/2003 side 16-17 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi meldingen og bildene.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.